

Utvelgelsen av produkter skjer på bakgrunn av forskning..., men vi begrenser oss primært til produkter tilgjengelige på prisportaler eller annonseplattformer. Våre artikler inneholder i hovedsak eksterne tester og anmeldelser fremfor egne tester. Oppføringen er ikke en rangering av produkter, og annonseavtaler kan påvirke plasseringen og utvalget av våre produkter – les mer her. Les mer
Fryseboks Test - Finn de beste fryseboksene her
Best i Test 2024: Utvalget av frysebokser er stort, og det kan være vanskelig å velge riktig modell. Nedenfor har Forbrukerliv.no samlet noen av beste og mest prisbelønte modellene på markedet akkurat nå, slik at du enkelt kan finne fryseren som passer deg og din husholdning.

En test-guide som denne er en artikkel som analyserer produkter via en gjennomgang av bl.a. anmeldelser og tester.
De beste fryseboks i testguiden 2024:
Vår tilnærming
Slik vurderer og utvelger vi produkter
Vi sammenligner en rekke anerkjente produkter og merker, og vi har partnerskap med mange store forhandlere. Selv om dette kan ha innflytelse på utvalget av produkter til artiklen, er våres anbefalinger basert på redaksjonens profesjonelle vurdering av de beste produktene.
Vårt forskningsteam vurderer produkter på parametre som:
- Produkttester fra ekspertkilder og forbrukermagasiner
- Kundeanmeldelser av produktet
- Produktets egenskaper og spesifikasjoner
- Produktforhandlerens garantier, service og omdømme
- Kunnskap og data på hva våre lesere foretrekker
Ovennevnte holdes opp mot pris og kvalitet. Det er viktig å nevne at rekkefølgen ikke representerer en rangering av produkter, men snarere en gjennomgang av noen av de beste produktene for ulike behov.
Våre merkelapper som "Best i budsjettklassen", "Beste trådløse modell", "Mye for pengene" osv. er en individuell, uavhengig vurdering av den research-ansvarlige basert på den nevnte metoden på det aktuelle tidspunktet.
Anmeldelser
-
Bauknecht GT3332 » 10.299 Kr. hos Skousen akkurat nå samarbeider vi med Pricerunner
Vi er leserfinansiert og mottar provisjon på kjøp som gjøres via lenker i artiklene våre.Fordeler
Stor kapasitet
Kan fryse helt ned til minus 15 grader
Balansert lokk
Hurtig nedfrysing
Ulemper
Ikke den mest avanserte modellen på markedet
Kan kun plasseres i tørre rom
Bauknecht GT3332 hører til blant brukerfavorittene hos Skousen.no der den får mye ros på grunn av den store kapasiteten, den overkommelige prisen og det lave energiforbruket. Denne modellen er nemlig svært romslig, og i tillegg skiller den seg ut fra konkurrentene ved at den kan stå i svært kalde omgivelser.
Bauknecht GT3332 vil være et godt valg for den forbrukeren som vil ha en stor kapasitet og moderne teknologi – uten at det er den mest avanserte modellen på markedet.
Den rommer 315 liter, noe som er veldig mye. For å få utnyttet nettovolumet best mulig så er modellen utstyrt med 3 frysekurver der man kan plassere frysevarene sine. Dette gir en bedre oversikt over oppbevaringen. Kapasiteten på innfrysingen ligger på 20 kilo per døgn. Dersom man har behov for ekstra nedkjøling i forbindelse med dette – som når de nye matvarene er ferske – så kan man benytte seg av funksjonen hurtig-frys som øyeblikkelig senker temperaturen en stund.
Til tross for størrelsen så er denne modellen svært energivennlig da den er plassert i energiklassen A++. Det er den nest beste på markedet når det gjelder frysebokser, og den har et årlig energiforbruk på 218 kWh. Det mest unike er imidlertid modellens evne til å kunne fungere i svært kalde omgivelser. De fleste fryseboksene er i stand til å tåle temperaturer ned til minus 10 grader, men denne modellen ligger på minus 15 grader – forutsatt at den plasseres i en bod eller i et tørt rom.
Fryseboksen har i tillegg hjul, noe som gjør den flyttbar – og det balanserte lokket sikrer en behagelig lukking.
Hva slags fryser skal jeg velge?
Alle husstander har bruk for en fryser til å kunne fryse ned mat til senere bruk. Enkelte matvarer skal kun oppbevares i fryseren, men å fryse ned mat er både lurt og mye mer økonomisk – for eksempel når man har laget store porsjoner kan man fryse ned og tine på et senere tidspunkt.
Generelt sett finnes det 3 forskjellige løsninger når man trenger en fryser: Kombiskapet, fryseboksen og fryseskapet.
Kombiskapet
Kombiskapet er fordelaktig dersom man ikke har så mye plass hjemme eller ikke har stor husstand. Et kombiskap er et skap som ofte har fryseseksjonen nederst og kjøleseksjonen øverst. Fryseseksjonen vil som oftest være utstyrt med fryseskuffer hvor maten kan oppbevares.
En ulempe ved denne typen fryser er at det ikke vil være så mye plass til å fryse ned matvarer i et kombiskap. Det vil heller ikke være like mye plass i kjøleskapet som det man ville fått med et vanlig kjøleskap.
Hvis du vil se nærmere på kombiskap kan du med fordel lese Forbrukerliv sin kombiskap test om emnet. Dette er en guide til de beste modellene på markedet.
Fryseboksen
Whiteaway.com forklarer at mange anser fryseboksen til å være en smule gammeldags, men en fryseboks har faktisk mange fordeler.
Fryseboksen er et godt valg spesielt hvis man vil ha en fryser med størst mulig kapasitet. De største fryseboksene kan nemlig romme opptil 600 liter – til sammenligning har de største fryseskapene kun en kapasitet på ca. 400 liter.
Man vil også kunne utnytte plassen godt i en fryseboks da hyllene ofte er fleksible slik at man kan endre på oppsettet eller ta de helt bort. Det betyr også at fryseboksen er ideell til store matvarer med ujevne former. Som en ekstra bonus er frysebokser veldig gode til å «holde på kulden» dersom et strømbrudd skulle oppstå – ofte bedre enn fryseskapene.
En ulempe ved fryseboksen er at en stor modell med mange matvarer fort kan bli litt uoversiktlig – her er fryseskapet bedre organisert. En fryseboks tar også mye plass, så det er viktig at man har fysisk plass til det i hjemmet. En fryseboks vil neppe kunne stå på kjøkkenet, så man vil sannsynligvis trenge å sette den på et annet rom.
Fryseskapet
Whiteaway.com forklarer at man ofte kan få fryseskapet som en frittstående modell eller som en integrert modell alt etter hvordan kjøkkenet er konstruert.
Et fryseskap har den fordelen at det ikke tar så mye plass i forhold til en fryseboks. Med sin høye og slanke fasong er det forholdsvis enkelt å plassere. Derfor er fryseskapet ideelt i for eksempel leiligheter hvor man ikke har så god plass.
Et fryseskap har også den fordelen at det er enkelt å organisere matvarene. Modellene er ofte utstyrt med skuffer som gir en oversiktlig inndeling – da trenger man ikke lete igjennom hele fryseren for å finne den matvaren man ser etter.
I motsetning til fryseboksen kan fryseskapet lett plasseres på kjøkkenet. Det betyr at man alltid kan ha frysevarene lett tilgjengelig under matlagingen.
En ulempe ved fryseskapet i forhold til fryseboksen er at det ikke har like stor kapasitet.
Hvis du vil se nærmere på fryseskapet kan du med fordel lese Forbrukerliv sin fryseskap test om emnet.
Dette bør du vite før du kjøper fryser
Der er mange fordeler ved en fryseboks dersom man trenger mer plass til nedfrysing, men før man investerer i en er det et par ting man bør vite og vurdere.
Er det plass til fryseboksen?
Whiteaway.com forklarer at man først må vurdere om man har plass hjemme da en fryseboks neppe kan plasseres på kjøkkenet. Derfor må man ha et annet sted å plassere den – for eksempel et grovkjøkken, en kjeller eller muligens en garasje/bod dersom den er ordentlig isolert.
Hvor kan fryseboksen plasseres?
Hvis man vurderer å plassere fryseboksen i en bod eller garasje bør man ta klimaklassen i betraktning. Forskjellige frysebokser har ulike klimaklasser – og klimaklassen forteller hvilke temperaturer fryseren kan plasseres i.
På hver fryseboks er det angitt et temperaturspenn (for eksempel 16-32) som forteller hvilke temperaturer fryseren fungerer optimalt i. Ved 16-32 skal fryseboksen plasseres et sted hvor temperaturen ligger mellom 16 og 32 grader.
I et kjølig klima som i Norge kan særlig den nedre temperaturen være et problem dersom man for eksempel vil plassere fryseren i en bod. I en utendørs bod vil det være et problem å opprettholde en minimumstemperatur på 16 grader hele året. Da må man enten sette fryseboksen et annet sted eller gå for en klimaklasse med lavere minimumstemperatur.
Legg også merke til at man i utgangspunktet bør plassere fryseboksen et kjølig sted av hensyn til energiforbruket (men ikke for kaldt i forhold til klimaklassen). Whiteaway.com forklarer at man sparer mellom 2-5% av fryserens energiforbruk for hver temperaturgrad som senkes i rommet.
Hvor stor fryseboks bør jeg velge?
En av fryseboksens største fordeler er den store kapasiteten og dette er ofte hovedgrunnen til at man vurderer å skaffe seg en fryseboks. Hvis man ofte fryser ned mange matvarer kan det være en god idé å kjøpe en modell som er litt større enn det man kanskje regnet med – en overfylt fryser kan nemlig påvirke energiforbruket og matens holdbarhet negativt. Derfor kan man med fordel velge en modell som er minst 50 liter større enn hva man ellers ville ha valgt.
På en annen side skal man heller ikke kjøpe en altfor stor fryseboks bare for å være sikker på at man har nok plass. Man bør vite hva man trenger, for en stor fryseboks bruker mer strøm enn en mindre fryseboks.
Frysebokser kommer i mange forskjellige størrelser, og man kan finne de med en kapasitet fra 50 liter helt opptil 600 liter.
Fryseren bruker strøm hele året ♻
En fryser er påslått hver dag hele året – derfor kan man ikke unngå at den bruker mye strøm. Da er det ekstra viktig å skaffe seg en fryser som ligger i en god energiklasse. Gå helst etter en modell med merket C eller bedre.
En fryser bråker også
En påslått fryser bråker, men modellene varierer i støynivå. Hvis fryseboksen skal stå i nærheten av der man oppholder seg kan det være nødvendig å vurdere å velge en modell som har et lavt støynivå. Hvis modellen for eksempel skal plasseres i garasjen er dette mindre vesentlig.
Hvor mye kan fryseren fryse ned?
Whiteaway.com forklarer at man også må legge merke til stjernemerkingen på fryserne. Alle frysere merkes nemlig etter en spesiell stjerneordning som forteller noe om hvor effektiv fryseren er når det gjelder nedfrysing av matvarer.
Fryserne merkes etter effektivitet med 1-4 stjerner. Hvis man trenger å fryse ned matvarer i lengre tid (mer enn 1 måned) skal man alltid gå etter en modell med 4 stjerner.
Dette betyr stjernene:
⭐ Fryser med 1 stjerne: Denne fryseren er desidert egnet til korttidsfrysing – 3-4 dager. Modeller med 1 stjerne kan holde en temperatur ned til minus 6 grader.
⭐⭐ Fryser med 2 stjerner:Denne fryseren er egnet til korttidsfrysing – 1-2 uker. Modeller med 2 stjerner kan holde en temperatur ned til minus 12 grader.
⭐⭐⭐ Fryser med 3 stjerner:Denne fryseren er egnet til litt lengere nedfrysing – 1 måned eller mer. Modeller med 3 stjerner kan holde en temperatur ned til minus 18 grader.
⭐⭐⭐⭐ Fryser med 4 stjerner: Denne fryseren er egnet til langtidsfrysing. Modeller med 4 stjerner kan holde en temperatur på minus 18 grader eller kaldere.
Varierende nedfrysingskapasitet
Legg også merke til at dersom man vil fryse ned matvarer som ikke er frosne fra før av (for eksempel rester fra middagen), så krever dette en fryser med 4 stjerner.
Til sammenligning trenger ikke fryseren hjelpe til med å fryse ned matvarer som allerede er frosne (for eksempel frysevarer fra butikken som is eller frosne grønnsaker).
Hvis en fryser har 4 stjerner og kan fryse ned matvarer så angis det også hvor stor nedfrysingskapasitet modellen har – det vil si hvor mange kilo modellen er i stand til å fryse ned per døgn.
Man bør være spesielt oppmerksom på nedfrysingskapasiteten dersom man vil fryse ned større mengder samtidig – for eksempel hvis man går på jakt. Dette krever en fryser med stor nedfrysingskapasitet.
Enkelte frysere er også utstyrt med en hurtigfunksjon som kan aktiveres når ferske matvarer raskt skal fryses ned.
Velg en fryser som kan avise seg selv
Jo større fryser, desto mer jobb blir det med avisingen. Med en stor fryseboks kan det kreves en stor innsats å avise fryseren – derfor kan man med fordel vurdere å skaffe seg en modell som enten har funksjonen LowFrost eller NoFrost.
En fryser med NoFrost aviser seg selv automatisk da funksjonen fungerer ved at fryserens fordamper varmes opp regelmessig. Det gjør at rimet ikke smelter og renner nedover veggene. En fryser med NoFrost krever derfor ikke manuell avising.
En fryser med LowFrost krever fremdeles manuelt arbeid, men LowFrost sørger for at det dannes mindre rim i selve fryseren. I praksis betyr det at man ikke trenger å avise fryseren like ofte. Hvis man har en fryser med LowFrost kan man avise fryseren 1 gang i året i stedet for 3-5 ganger – som er normalt med en fryser uten LowFrost-funksjonen.
Hva gjør din frysers energimerking i kroner og øre?
Ifølge organisasjonen Enova varierer det mye fra merke til merke hvor mye strøm vi bruker. Det avhenger også av hvor ofte og hvor lenge du åpner fryseren og kjøleskapet, samt temperaturen i utstyret. Hvis du skal investere i nye hvitevarer, er det lett å fokusere utelukkende på produktets egenskaper, men det lønner seg også å sjekke energiskalaen produktene befinner seg i. For frysebokser går energiskalaen fra A til G, der G er den dårligste og minst energieffektive. En fryseboks er en av de største energiforbrukene i private husholdninger og det kan derfor også være verdt å se etter en fryseboks i energiklasse B eller A, siden det er penger å spare ved å velge riktig.
Siden energiklasse A er den beste merkingen en fryseboks kan oppnå, er denne energiklassen også best for strømregningen. En fryser med energimerking A er også betydelig dyrere enn en fryser i en lavere energiklasse, som oftest skyldes at kravene for å få denne energimerkingen er høy, som resulterer i ulik materialbruk og isolering som driver produksjonskostnadene og salgsprisen opp.
Den danske Energistyrelsen har laget en oversikt over hvor stor forskjell det er mellom energimerkingene. For eksempel bruker en fryseboks i energiklasse D med en kapasitet på 400 liter rundt 425 kWh per år, mens en fryseboks med energimerking A og samme kapasitet cirka 170 kWh per år. Hvis man regner med at en kWh koster en krone, så vil fryseboksen i energiklasse D koste 425 kroner per år i strømforbruk, mens fryseboksen i energiklasse A vil koste 170 kroner. Over en periode på ti år, vil det gi en besparelse på 2550 kroner å velge en fryseboks i energiklasse A .
Selv om det er ofte er dyrere på kort sikt å investere i en mer energivennlig fryser, kan det på lang sikt lønne seg. Det er derimot sjelden at frysebokser er så energieffektive at de klarer å oppnå energimerking A, men det er flere gode modeller som har oppnådd den nest beste energimerkingen (B). Du kan lese mer om energimerkinger og strømforbruk på nettsiden Energimerking.no.
Hva betyr plassering av din fryser for strømregningen?
En annen faktor som også kan ha stor innvirkning på strømregningen, er hvor du plasserer fryseboksen. Mange velger å sette fryseboksen i for eksempel et skur eller i garasjen, siden det ofte er kaldt. Dette kan imidlertid ha en betydelig effekt på strømregningen og koste over 400 kroner mer per år, enn hvis fryseren ble plassert mer fordelaktig.
Å plassere fryseboksen på et kjølig sted kan være en dyr løsning, siden frysere er laget for å fungere i temperaturer på minimum 16 °C. Fryserens kompressor fungerer ikke optimalt hvis romtemperaturen er for lav, og den vil derfor bruke mer energi og i verste fall bli ødelagt, fordi den må arbeide mer for å holde riktig trykk. Selv om en fryser fungerer godt med å være kald på innsiden, så er det ikke samme mekanikk som holder fryseren kald.
Hvis fryseren står for kaldt, kan oljen i fryserens kompressor bli så tykk at den ikke smører kompressoren slik den skal. Det betyr at stempelringen i kompressoren ikke smøres og dermed blir slitt. Dette utgjør en fare for at kompressoren vil lekke, så den må arbeide hardere for å oppnå samme trykk – og da vil kompressoren ødelegges.
Nettstedet Strømvalget har skrevet en rekke sparetips for hvordan du kan spare strøm for fryseren og kjøleskapet. Du kan lese mer her.
Har du noen spørsmål?
Hvis du har spørsmål om noe i artikkelen vår, er du hjertelig velkommen til å skrive til oss på kontakt@obsidianmedia.dk