Alt du trenger å vite: REM søvn og viktigheten av å sove godt

De fleste vet av bitter erfaring hvor viktig søvn er for å føle seg frisk og rask, og klar for en ny dag. Hvorfor er søvn egentlig så viktig for at vi skal være velfungerende i hverdagen?

Her i redaksjonen har vi snakket med søvnekspert Mikael Rasmussen for å bli klokere på søvn og få svar på mange spørsmål om søvn og hvordan søvn påvirker kroppen vår.

Visste du for eksempel at du sover for lite hvis du er avhengig av en vekkerklokke for å stå opp om morgenen? Eller at søvn er en syklus bestående av hele fem stadier som vi går gjennom flere ganger i løpet av en natt?

Danske Mikael Rasmussen er et kjent fjes fra både media og som foredragsholder om god søvn.

Hva er REM søvn?

REM søvn står for Rapid Eye Movement og kalles ofte for drømmesøvnen. Navnet kommer fra en spesiell egenskap ved dette stadiet av søvnen, nemlig de raske øyebevegelsene.

REM søvn er det femte søvnstadiet vårt, og dette stadiet skiller seg mye ut ifra de andre søvnstadiene. I drømmesøvn ligger hjerneaktiviteten et sted mellom våken og døsig tilstand. Av denne grunnen kan REM søvn også kalles for «en våken hjerne i en sovende kropp».

Drømmesøvnen varer totalt i cirka to timer av den totale nattesøvnen, og kommer med cirka 90 minutters mellomrom. Det første intervallet med drømmesøvn vil som regel begynne ca. 90 minutter etter at du har sovnet. Lengden på REM søvn intervallene endres i løpet av natten, og blir vanligvis lengre i løpet av natten.

I REM søvn er hjernebølgene som normalt oppleves under dyp søvn fraværende. Dette betyr at du er nærmere våken tilstand når du opplever REM søvn. Det skal derfor ikke så mye til før vi våkner, og derfor opplever man ofte å våkne midt i en drøm.

Hvorfor er søvn så viktig?

Ifølge danske Mikael Rasmussen så er søvn en konstruktiv tilstand der restitusjon og gjenoppbygging av kropp og hjerne finner sted. Av denne grunnen er blant annet søvn viktig for at kroppen og hjernen skal fungere optimalt.

Det er betydelige forskjeller i vår bevissthetstilstand dersom vi sammenligner våken og sovende tilstand. Sensoriske inputs er slått av slik at hjernen vår og det gjenværende systemet kan gjennomgå ulike gjenoppbyggings- og restituerings-prosesser som varierer avhengig av de ulike fasene i søvnen.

Det er fem forskjellige stadier i søvnsyklusen som vi går gjennom flere ganger hver eneste natt. De fem stadiene er:

Fase 1: Døsighet

Fase 2: Overfladisk søvn

Fase 3 og 4: Dyp søvn / slow wave søvn

Fase 5: REM søvn / drømmesøvn

Dette er fordi de fem ulike stadiene for søvn har forskjellige amplituder, og det betyr nemlig at hjernebølgene våre har forskjellige svingninger avhengig av hvilken fase vi er i.

Hvor mye søvn bør man få?

Hvor mye søvn du har behov for vil avhenge av både alder og genetikk. Vi trenger mindre søvn jo eldre vi blir. Det er fordi barn og unge trenger å produsere betydelig mer veksthormoner sammenlignet med hva voksne mennesker trenger.

Så mye søvn anbefaler Mikael Rasmussen at du bør få per natt:

Voksne mellom 18 og 65 år bør få mellom 7 og 9 timers søvn totalt. Nøyaktig hvor mye du trenger er genetisk bestemt, og du må derfor selv finne ut hvor mye søvn som er den optimale mengden for at du skal føle deg uthvilt.

Tenåringer mellom 14 og 17 år bør helst få mellom 8 og 10 timers søvn

Barn mellom 6 og 13 år anbefales å få mellom 9 og 11 timers søvn

Barn mellom 3 og 5 år bør få mellom 10 og 13 timers søvn

De fleste voksne får for lite søvn, men blir i stedet vant til å ha en kropp og hjerne som ikke fungerer optimalt.

Mikael Rasmussen kommer med et lite triks som kan hjelpe deg med å vite om du har sovet nok: Du vet at du har fått nok søvn når du ikke går og er trøtt om dagen, ikke har noen problemer med å holde konsentrasjonen og stort sett trives i hverdagen din.

Hvilken type søvn er viktigst?

Alle de fem søvnstadiene er viktige for vårt mentale og fysiske velvære, men spesielt i dyp søvn gjennomgår vi en rekke viktige prosesser i hjernen og i resten av kroppen.

Den dype søvnen inntreffer ca. 15 – 20 minutter etter at du har sovnet, og det er fordi hjernen alltid prøver å få den viktigste søvnen først. I dyp søvn skjer mye fysisk restitusjon, inkludert frigjøring av veksthormoner og frigjøring av antistoffer i blodet. Det er også i dyp søvn at hjernen kjører sitt innebygde vaskeprogram ved hjelp av det glymfatiske systemet. Her skylles hele 7 gram med giftige proteiner ut av hjernen din ved hjelp av cerebrospinalvæske, og hvis denne prosessen ikke fungerer optimalt så kan det være en stor årsak til plakkdannelse på hjernen, forklarer søvneksperten.

Produksjon av søvnhormonet melatonin skjer også når du er i dyp søvn. Melatonin er det hormonet som forteller kroppen at det er på tide å sove. I og med at produksjonen av melatonin er avhengig av døgnrytmen din, så er det viktig at du ikke utsetter deg for mye blått lys fra skjermer og sterke lamper rett før leggetid, for da vil melatoninproduksjonen reduseres.

Hva skjer hvis du ikke får nok søvn?

På kort sikt skjer det ingenting dersom du skulle få for lite søvn. Vi opplever alle dårlig søvn en gang i blant, og det er ikke noe du trenger å være bekymret for, sier Mikael Rasmussen.

Det er kun dersom du opplever søvnvansker over lengre tid at det oppstår en rekke ugunstige risikoer. Langvarig søvnløshet er assosiert med en rekke livsstilssykdommer – som for eksempel depresjon, diabetes type 2, overvekt og fedme, høyt blodtrykk, enkelte former for kreft og nevrodegenerative sykdommer som Parkinsons, Alzheimers og demens etc.

Selv om én enkelt natt eller to med dårlig søvn ikke er skadelig for kroppen, så bør du likevel prioritere søvnen høyt. Av samme grunn er det også viktig å ha riktig madrass slik at du ligger godt og får optimalt utbytte av søvnen, sier Mikael Rasmussen.