Test-guide: De beste kontinentalsengene

En kontinentalseng er en seng som er bygget opp av flere lag. Den består vanligvis av tre lag, der den nederste delen er en bunnmadrass, som utgjør sengens bunn. Deretter kommer et lag med en fjærmadrass, og på toppen ligger en overmadrass, som enten består av en kjerne med såkalt memoryfaom eller lateks.

Kontinentalsengen skiller seg fra andre sengetyper ved at den ikke har noen sengeramme. Det vil si at du ikke finner en sengeramme med spile, hvor det ligger en madrass, som du normalt er vant til fra tradisjonelle senger. I stedet består sengebunnen av en bunnmadrass, med to andre madrasstyper stablet på toppen.

Det er dette som gjør kontinentalsenger litt høyere enn andre ordinære senger, og dermed lettere å komme inn og ut av om kvelden og morgen. Den appellerer spesielt til eldre personer og andre som har problemer med rygg eller muskler.

Slipp sprekken i midten

Hvis du velger en kontinental dobbeltseng, sørger overmadrassen samtidig for at du blir kvitt problemet med “sprekken” i midten av sengen, som kjent fra tradisjonelle senger.

Både 160×200 og 180×200-utgaven av kontinentalsengen er dekket av en overmadrass i ett stykke. I tillegg til å dekke sprekken i midten, gir overmadrassen også en virkelig god komfort, som kan bidra til å forbedre søvnen din betydelig.

Individuell tilpasning av fasthet i sengen

Samtidig er det mulig å tilpasse sovekomforten på hver side av en kontinental dobbeltseng, ved å velge fjærmadrass etter vekten på personen som sover på den siden av sengen. For selv om fjærmadrasslaget ser ut til være i ett stykke, ligger det to separate fjærmadrasser i laget. De holdes bare sammen av et trekk, som sørger for at fjærmadrassen ligger stabilt på bunnmadrassen.

Ved å velge en fjærmadrass med riktig fasthet i forhold til vekten din, kan du tilpasse sovekomforten individuelt til hver av dere. Hvis du har valgt feil fasthet, gir de mest seriøse forhandlerne av kontinentalsenger mulighet for at du kan bytte fjærmadrassen innen den første måneden etter kjøpet. Det koster en minre avgift, som dekker frakten av den nye madrassen og returnering av den gamle.

Når du er på utkikk etter en ny kontinentalseng, er det flere faktorer du bør være klar over. Sengen består av tre forskjellige lag, og det kan være stor forskjell på madrassenes kvalitet avhengig av hvilken seng du velger.

Etter vår mening er det svært viktig at både bunnmadrassen, fjærmadrassen og overmadrassen er av god kvalitet.

Det finns spesielt mange kontinentalsenger som er bygd på en relativt dårlig bunnmadrass. Det er sengens nederste lag og dermed delen som noen produsenter nedprioriterer, når de skal lage rimeligere modeller.

Men bunnmadrassen har faktisk også stor betydning for din komfort. Derfor anbefaler vi at du sjekker bunnmadrassens kvalitet separat, særlig hvis du har tenkt å kjøpe en rimeligere modell.

Det er også sett flere eksempler på senger hvor selgeren kaller det for en kontinentalseng, men hvor det nederste laget mangler, da denne delen er spart vekk.

I stedet er det bare en tom boks med lokk og ben, som ikke gir den samme sovekomforten som ved en ordenlig kontinentalseng. Du bør alltid kontrollere at kontinentalsengen du kjøper faktisk inneholder tre lag.

Valg madrassens “fasthet”

Ofte ender mange opp med å velge for myke fjærmadrasser i sengen. Dette er fordi det kan være vanskelig å vurdere hvilken fasthet du faktisk trenger. Ofte føles det veldig behagelig med en myk madrass når du prøveligger kontinentalsengen et par minutter i butikken.

Men det kan fort vise seg å være feil valg, og siden man gjennomsnittlig tilbringer cirka 3000 timer i sengen hvert år, kan det gi deg mange ubehagelige plager å velge feil fasthet. Ligger du for myk går det ofte utover ryggen.

Det som avgjør hvor hard eller myk kontinentalsengen er å sove i, er spesielt fastheten på fjærmadrassene. Liggekomforten kan godt justeres litt ved å velge en mykere overmadrass, men til slutt er det fastheten på fjærmadrassene som gir det største bidraget til sovekomforten i kontinentalsengen.

Fastheten bestemmes av pocketfjærene, som alle moderne madrasser er laget av. Sammenlignet med gammeldagse fjærmadrasser med få fjærer per kvadratmeter, brukes det hundrevis av fjær per kvadratmeter -vanligvis 300 fjær per kvadratmeter i en moderne fjærmadrass. Det gir langt flere kontaktpunkter mellom din kropp og madrassen, slik at madrassen kan justere seg selv svært nøyaktig til din kroppsbygning.

Hvilken fasthet som er riktig for deg avgjøres av vekten din. Som en tommelfingerregel bør du gå for:

• En madrass med pocketfjær av middels fasthet, hvis du veier under 75 kg
• En madrass med pocketfjær av fast fasthet, hvis du veier mellom 75 og 95 kg
• En madrass med multipocketfjær med ekstra fasthet, hvis du er over 95 kg

Multipocketfjær er en type madrass, som vanligvis inneholder en og en halv til dobbelt så mange fjær per kvadratmeter, som en fjærmadrass med vanlige pocketfjær.

De fleste vet at en god natts søvn er viktig for å klare de daglige utfordringene på best mulig måte. Men i takt med at vi får en travlere hverdag, sover vi mindre. Sammenlignet med for 100 år siden, sover vi 1,5 time mindre hver dag, ifølge Kristeligtdagblad.dk.

Du bruker cirka 33% av livet ditt på å sove, og denne tiden har en veldig stor innvirkning på hvordan du har det resten av tiden. Får du for lite søvn går det for sterkt utover din livskvalitet, konsentrasjon og humør i hverdagen.

Søvn spiller også en viktig rolle når det gjelder å unngå stress, depresjon, type 2 diabetes, hjerteproblemer og overvekt. Hvis du får du for lite søvn så fungerer ikke kroppen din optimalt, og du har dermed større sjanse for å bli rammet av sykdommer.

Det danske magasinet Videnskab.dk skriver at forskere fra University of Boston har funnet frem til at søvn reduseres det giftige stoffet adenosin i hjernen vår. Dette giftstoffet hoper seg opp i hjernen i løpet av dagen, og forskerne forklarer at dette stoffet er hovedgrunnen til at du blir sliten på dagtid. Jo mer av stoffet som hoper seg opp  hjernen, dess mer sliten blir du. Når du sover, senkes nivået av adenosin, og etter en god natts søvn er du derfor klar til å starte en ny dag med en frisk hjerne.

Ifølge den danske nettavisen Politiken.dk lider over en halv million dansker av så betydelige søvnproblemer, at det påvirker deres daglige liv. Ifølge Dansk senter for sovemedisin, har 300 000 desidert kroniske søvnproblemer, noe som reduserer livskvaliteten betraktelig. Forskerne kaller tilstanden “kronisk søvnløshet”.

Flere studier støtter påstanden om vår dårlige søvn. Ifølge en studie fra Sundhedsstyrelsens Nasjonale sunnhetsprofil for 2013, viste det seg at hele 41 prosent av danskene selv mener at de har vært plaget med søvnvansker i løpet av de siste 14 dagene.

En økonomisk utfordring

Dårlig søvn er også en økonomisk utfordring, både for deg og for samfunnet. Søvnproblemer har nemlig sammenheng med økt medisinforbruk, antall konsultasjoner hos legen, økt involvering i flere ulykker i trafikken og på jobb, redusert produktivitet og økt sykefravær fra arbeid i form av flere sykedager, skriver Kristeligtdagblad.dk i denne artikkelen. Det anslås at de årlige kostnadene for danskenes søvnproblemer koster samfunnet over ti milliarder.

Slik kan du forbedre din søvn

Det finnes mange måter man kan forbedre søvnen sin på. Det handler først og fremst om å finne en behagelig og god seng. Men det finnes også mange gode råd om hva du bør gjøre for å sove bedre. Her skal vi se litt nærmere på noen av de rådene som ekspertene gir.

Vi tar utgangspunkt i en stor søvnrapport, utviklet av den danske legeforeningen og Trygfonden. Du kan lese hele rapporten her på det danske nettstedet vidensråd.dk. Rapporten gjennomgår sammenhengen mellom søvnproblemer, helse, miljø, stress og mye mer. Det er noen av landets ledende forskere og søvnleger som har utarbeidet rapporten.

“Det er første gang vi har gjennomgått eksisterende vitenskap mer systematisk for å danne grunnlag for det vi tror er gode råd og veiledning innenfor søvnområdet,” sier Poul Jennum, professor ved Institutt for klinisk medisin ved Københavns Universitet og overlege ved det danske senteret for søvnmedisin på Glostrup sykehus og det danske rikshospitalet.

Drikker du kaffe eller alkohol før sengetid?

Koffein er en av faktorene som kan ha en negativ innvirkning på søvnen din. Kjeld Hermansen, professor og overlege ved Aarhus universitetssykehus, forklarer at koffein gjør det vanskeligere for kroppen å roe seg ned og dermed sovne. Du risikerer å få en mer urolig søvn om natten, noe som kan gjøre at du våkner opp og ikke føler deg tilstrekkelig uthvilt.

Alkohol kan også virke forstyrrende på søvnen din. Med andre ord er det kun en myte at du sover bedre på et par glass rødvin. Når du drikker alkohol, spesielt i tilfeller der du drikker store mengder, vil du sove mer urolig. Kroppen har vanskeligheter med å finne ro, og da blir du ikke riktig uthvilt.

Alkohol er også vanndrivende og kan gjøre at du må opp og urinere om natten, som også forstyrrer søvnen din, sier Kjeld Hermansen.

God mat:

Hvis du lurer på om det er noe du kan spise som forbedrer søvnen, finnes det faktisk en rekke matvarer som overlegen anbefaler:

Du kan gå for mat som inneholder aminosyren tryptofan, som kroppen konverter til melatonin, som er et søvnhormon. Dette hjelper kroppen å oppnå en dypere og mer komfortabel søvn. Matvarer som inneholder tryptofan inkluderer: bananer, mørk sjokolade, tørkede dadler, yoghurt og mandler.

Dessuten finnes Melatonin også i kumelk og morsmelk.

Trening – En viktig faktor for en god natts søvn

»Forskning peker mot at mennesker som lider av søvnproblemer kan forbedre søvnen, hvis de er fysisk aktive « sier Anders Sjödin, professor ved Institutt for idrett og ernæring ved Københavns Universitet, til det danske magasinet Videnskab.dk.

Han anbefaler at folk med søvnproblemer, er regelmessig fysisk aktive. Gjerne en time om dagen, hvis du virkelig ønsker å føle effekten. Han påpeker imidlertid at du ikke skal være intens fysisk aktiv de siste timene før sengetid. Han sier at fysisk aktivitet reduserer stress og spenninger, som er en av grunnene til at det kan hjelpe deg å oppnå bedre søvn.

Stress kan ødelegge søvnen din:

Professor i sunnhetspsykologi ved psykologisk institutt på Universitetet i Århus, Bobby Zachariae, forteller at stress er en av de viktigste grunnene til at søvnproblemer oppstår. Dette gjelder både stress grunnet en travel hverdag og mange bekymringer, men også søvnproblemer kan være en stressfaktor i seg selv -hvis du er stressa over å ikke få sove. Det kan veldig lett utvikle seg til en ond sirkel.

Når vi oppnår et visst stressnivå i kroppen vår, så skyldes det en naturlig forsvarsmekanisme som fører til at kroppen må være på vakt. Stress gjør at vi aktiveres både psykisk og fysisk, noe som holder kroppen våken og dermed kan motvirke en naturlig søvnrytme.

Professoren anbefaler at du konfronterer de problemene du har, før du skal sove, slik at du ikke ligger søvnløs om natten og tenker på dem.

Han anbefaler også at du skriver ned ting som går inn på deg og hva du skal gjøre med dem. Det kan hjelpe deg med å slappe av, og dermed få deg til å sove bedre og falle lettere i søvn.

Røyking er skadelig for søvnen

En ting som det har vært ekstra stort fokus på de siste årene, er sammenhengen mellom søvn og røyking. Ifølge overlege og søvnforsker Poul Jennum, er røyking en svært vesentlig årsak til søvnproblemer.

Selv om forskere ikke har klarlagt alt om sammenhengen mellom søvn og tobakksrøyk, så mener de at det store antallet stoffer i tobakksrøyken, som for eksempel nikotin, kan påvirke søvn din negativt.

Forskere tror at konsekvensene av røyking blant annet er flere søvnforstyrrelser, kortere søvnlengde, nattlig hoste og forverret søvnstruktur.

Overlege Poul Jennum har en anbefaling for røykere med søvnproblemer: »De må slutte å røyke. Røykeslutt er den eneste behandlingen som finnes.«

Etter en god treningsøkt er det viktig at kroppen får hvile. Restitusjon spiller nemlig en like viktig rolle for effekten av treningen din som selve treningen gjør. Samtidig vil for dårlig søvn føre til mange problemer i hverdagen – i tillegg til at det kan øke risikoen for å utvikle blant annet demens og en lang rekke livsstilssykdommer. Les videre og lær hvordan du kan sove bedre.

På mange måter ligger nøkkelen til et sunt liv i det å få seg en god natts søvn. Utallige forskningsresultater og de seneste vitenskapelige undersøkelsene innen søvnforskning viser dette. Samtidig stiger antallet nordmenn som klager over søvnproblemer.

For mange vil en times søvn eller to få den travle hverdagen deres til å henge sammen. Noen tar dagens problemer med seg når de legger seg om kvelden, og dette holder dem våkne. Andre gir seg selv enda flere dårlige forutsetninger for å kunne sovne, så alt i alt sover nordmenn dårligere og dårligere selv om vitenskapen gang på gang fastslår at søvn er ekstremt viktig for helsen.

Vi skryter av hvor lite vi sover

Vi har faktisk en vanvittig usunn innstilling når det gjelder søvn. Det er blitt sosialt akseptert å sove for lite, og det er heller ikke uvanlig at folk skryter av hvor lite de sover. Dette gir de en status som enormt produktive og super-optimaliserte mennesker som får mest mulig ut av timene i døgnet.

Problemet er at dårlig søvn øker risikoen for de mest kjente demenssykdommene – som for eksempel Alzheimer og Parkinsons – samtidig som at immunforsvaret svekkes, vi legger på oss og utvikler psykiske problemer. Det er denne konklusjonen forskerne kommer frem til gang på gang – og det er også hovedkonklusjonen i boken Why We Sleep som er skrevet av en amerikansk søvnprofessor.

Ifølge boken betyr den usunne innstillingen til søvn at generasjonen med for lite søvn, som anses som superproduktive mennesker, kun kan forvente å leve til de er i 60-årene med mindre de får medisinsk behandling.

De har også en vesentlig større risiko for å bli involvert i en ulykke i trafikken. Har du bare sovet 5 timer så vil risikoen for en ulykke økes med 4,3%. Immunforsvaret går også over styr da konsentrasjonen av inflammasjonsmarkører senkes.

Samtidig vil menn bli mindre virile. Undersøkelser viser nemlig at menn som sover for lite har 29% færre sædceller enn de som sover mellom 7 og 8 timer – som er det timeantallet som er ideelt for oss.

Hvis vi ikke gjør noe med denne adferden vil det være med på å senke gjennomsnittsalderen voldsomt, øke fedmeepidemien, resultere i flere demente og flere som dør av en livsstilssykdom. Kort sagt er det et sterkt behov for at vi blir bedre til å sove og begynne å sove lenge nok.

Trening forbedrer søvnkvaliteten din

Før vi ser nærmere på hvordan du kan sove bedre om natten, er det viktig å si at trening faktisk kan hjelpe deg med å sove bedre. Utallige ganger har forskere fastslått at selv lett til moderat trening i løpet av dagen øker sjansene for å sove godt om natten.

Forskere fra Stanford University fulgte en gruppe inaktive eldre som klaget over søvnproblemer i over ett år. Forskerne ga forsøkspersonene et treningsprogram som passet til den enkeltes fysiske form og eventuelle helsemessige utfordringer. Felles for alle var at de skulle utføre lett til moderat trening eller annen fysisk aktivitet en halvtime hver dag.

I løpet av det året forskerne fulgte forsøkspersonene rapporterte de ikke bare at de fikk mye bedre søvnkvalitet, men forsøkspersonene med depresjon fortalte også at de følte seg bedre. Mange opplevde også at de gikk ned i vekt – som er mye mer enn hva de forventet å få ut av å trene mer. Samtidig følte flere at de følte seg mye bedre fysisk både av mosjon og mer søvn.

Tilsammen hadde de 2 faktorene (trening og søvn) en stor positiv innvirkning på livene til forsøkspersonene. Hvis du trener aktivt og seriøst gjør du allerede noe positivt for søvnen din – men det er ikke nødvendigvis nok. Det du kan gjøre skal vi komme tilbake til om litt.

Hvis du vil vite mer om trening og søvn kan du se denne videoen av Dr. Travis Stork som forklarer viktigheten av både en god natts søvn og regelmessig mosjon:

Hva er det som gjør søvn så bra for oss?

En av de største fordelene ved søvn for deg som trener seriøst, er restitusjonen kroppens muskler får når man sover. Her kan muskelmassen gjenoppbygges etter belastningene den har fått under treningen. Søvn er derfor bra for både fysikken din og når det kommer til å optimere effekten av treningen.

Samtidig renses hjernecellene av en spesiell rensevæske som frigjøres i hjernen så snart man sovner. Når man har sovnet skrumper hjernecellene litt slik at rensevæsken kommer bedre til og får skylt ut avfallsstoffer og andre unødvendige stoffer fra hjernecellene. Denne delen av søvnen er god for din psykiske helse og mentale dømmekraft i hverdagen.

Cellene i resten av kroppen renses også – akkurat som man renser ut og fordøyer restene etter dagens måltider. Alt i alt har søvnen en enormt positiv effekt på kroppen din dersom du får nok av den og sover godt nok.

Hvis du vil sove bedre er det først og fremst 4 faktorer du bør se nærmere på:

• Forberedelsene dine før du legger deg
• Soverommets innredning
• Kvaliteten på sengen din
• Sovevanene du har i sengen

La oss se nærmere på hver av de 4 faktorene og hva du kan gjøre for å justere på eventuell uheldig atferd eller dårlige valg.

Slik forbereder du deg på å legge deg

Kroppen og hjernen er ikke en maskin du bare kan slå av når du gjerne vil sove – med mindre du selv kunne endret saltkonsentrasjonen i hjernevæsken. Dette viste forskning på mus: Forskerne kunne få musene til å sovne og våkne igjen på kommando ved henholdsvis å øke eller redusere saltkonsentrasjonen i hjernevæsken deres.

Slikt bør vi nok ikke begynne å eksperimentere med, men i stedet kan du forberede både hjerne og kropp på at det er på tide å legge seg. Det gjør du enklest ved å:

• Legge deg og stå opp på samme tid hver dag
• Sette ned tempoet og slappe av før du legger deg
• Dempe belysningen før sengetid
• Unngå å bruke data-, mobil- og tv-skjerm rett før sengetid
• Unngå å spise større måltider eller drikke mye før sengetid
• Unngå alkoholinntak rett før sengetid
• Ikke trene eller være fysisk aktiv rett før du legger deg

Legg deg og stå opp på samme tid hver dag

Mennesker er vanedyr, og vi vet alle hvor vanskelig det kan være å bryte en dårlig vane. Det samme gjelder også gode vaner når de først har blitt etablert. Derfor skal du skape gode vaner for kroppen din ved å legge deg og stå opp på samme tid hver dag – også i helgene.

Da blir kroppen og hodet ditt vant til at du skal legge deg og tilpasser prosessene til dette helt automatisk. Det betyr at du slipper å ligge og vri deg etter at du har lagt deg, fordi hjernen og kroppen din ikke var helt klare til å legge seg enda.

Sett ned tempoet, demp lyset og slapp av

Vil du fremme denne effekten og forberede deg bedre mentalt på å legge deg, så bør du sette ned tempoet og slappe av minst en halvtime før sengetid.

Dette gjør du best ved å ikke utføre for mange fysiske oppgaver rett før du legger deg – sett deg heller i en god stol eller i sofaen, demp lyset i rommet og ta det mer med ro.

Unngå skjermbruk før sengetid

Er du som folk er flest vil denne halvtimen med lavt aktivitetsnivå være en velkommen mulighet til å sjekke emailer, Facebook-oppdateringer eller se de siste nyhetene før sengetid.

Du bør faktisk holde deg helt unna data-, nettbrett-, mobil-, og TV-skjermer i ca. 30 minutter før sengetid. Det er fordi det blå lyset fra skjermen får hjernen din til å tro at det er midt på lyse dagen – selv om du bruker den spesielle nattbelysningen som mange nyere elektroniske enheter tilbyr i dag. Det holder faktisk ikke – selv om de reduserer mengden av det blå lyset.

Ikke spis og drikk for mye – og spesielt ikke alkohol

Skal du øke muligheten for å sove godt om natten er det også viktig at du ikke spiser for store måltider og inntar for mye væske rett før sengetid. Det setter magen i arbeid og øker risikoen for at du våkner i løpet av natten fordi naturen kaller.

Det er heller ikke en god idé å drikke alkohol rett før du legger deg da det skyter stoffskiftet ditt opp i skyene. Det vil føre til at det blir mye vanskeligere å sovne og øker risikoen for at du må stå opp for å gå på do – i tillegg til at det kan forstyrre de fysiske prosessene i hjernen som skal få deg til å sovne. Derfor forhindrer selv et moderat alkoholinntak før sengetid at du faller i dyp REM-søvn før alkoholen er forbrent.

Unngå energidrikker – spis heller litt skyr

Du bør også unngå energidrikker og andre oppkvikkende drikker som inneholder koffein før sengetid. En liten porsjon skyr, kesam, kvarg eller et annet melkeprodukt som inneholder kasein er en god idé – spesielt hvis du trener hardt fysisk. Du kan også ta det som et kosttilskudd.

Kasein er et melkeprotein som opptas langsomt i kroppen. Det betyr at du i løpet av natten gir kroppen en byggestein til å gjenoppbygge musklene via restitusjonsprosessen som foregår mens du sover. En liten porsjon kasein før sengetid er faktisk sunt for deg.

Samtidig sikrer kaseintilskuddet at magen holder seg mett gjennom natten. Dette reduserer risikoen for at du våkner midt på natten fordi du er sulten.

Unngå å trene rett før du skal legge deg

Det er til gjengjeld ikke sunt for deg å trene rett før sengetid. Selv om det høres ut som en god måte å bli trøtt på så får trening kroppen opp i gir. Det betyr at det vil være vanskeligere å sovne dersom du legger deg rett etter at du har trent.

Gi deg selv og kroppen din tid til å omstille seg til å sove, slik at både fysikken og hjernen får mulighet til å roe seg ned.

Soverommets innredning

Innredningen på soverommet ditt er også veldig viktig for hvordan du sover – spesielt når det kommer til lys og lyd.

Dette skyldes at vi helt siden urtiden alltid har vært ekstremt oppmerksomme på lyder og lys i mørket når vi sover. Lyd og lys var faresignaler som varslet om at vi måtte våkne (komma?) slik at vi da kunne ta stilling til farene før vi kunne sove videre.

Slik er det fremdeles i dag, og derfor er det ekstra viktig at det er så stille og mørkt som overhodet mulig på soverommet. Her snakker vi helt bekmørkt. Til og med statuslampen på for eksempel TV-en på soverommet kan være nok til å forstyrre søvnen. Det samme gjelder enhver form for støy – både fra veier og andre steder i boligen eller bygningen du bor i.

Derfor er det en god idé å innrede soverommet med blendingsgardinger og slå av alle former for lys og apparater når du skal sove. Dersom det er nødvendig kan du også gå til anskaffelse av ørepropper og en ansiktsmaske hvis du ikke klarer å sovne på grunn av lys og støy.

Seng- og søvnkvalitet går hånd i hånd

Det neste du bør se nærmere på er kvaliteten på sengen din. Gir den nok støtte når du sover, eller våkner du med smerter i for eksempel ryggen, nakken og korsryggen fordi du ligger for mykt eller for hardt?

Madrassen i sengen er spesielt viktig. Den skal sørge for at nakken og ryggsøylen din ligger så godt som mulig – uansett om du ligger på ryggen eller en av sidene.

Det gjør den ved at den er utstyrt med fjærer med en fasthet som tilsvarer vekten din. Dersom du veier under 75 kilo bør du velge en madrass med medium fasthet. Hvis du veier mellom 75 og 95 kilo bør du velge en madrass med fast fasthet. Dersom du veier mer enn 95 kilo bør madrassen være utstyrt med fjærer med ekstra fast fasthet.

Det er viktig at madrassen er utstyrt med komfortsoner som tillater kroppens mer fremtredende steder – som skuldre og hofter – å synke ned i madrassen. Samtidig bør de andre komfortsonene støtte opp om korsryggen og nakken – 2 steder på ryggsøylen som helst skal ligge over madrassen når du sover.

Problemet er at vi har en tendens til å velge en madrass som er for myk når vi kjøper ny. For ofte prøveligger vi den nye madrassen i kun et par minutter i butikken – med yttertøyet på – før vi bestemmer oss. Dette er slett ikke nok til å kunne avgjøre om vi har funnet den riktige madrassen.

Derfor er det en god idé å kjøpe madrassen et sted hvor du kan bytte den dersom det viser seg at du har valgt en madrass som er for myk. Flere og flere forhandlere tilbyr dette – noen tilbyr opptil 100 dages prøvetid. Det er viktig at du sikrer deg muligheten til å bytte dersom du vil finne den beste seng ensom passer til akkurat dine behov.

Også sengens høyde, innstillingsmuligheter og andre parametere er viktige å tenke på når du skal velge seng. Dette kan du finne en guide til i vår artikkel om dobbeltsenger.

Sovevanene du har i sengen bestemmer kvaliteten på søvnen din

Det siste du bør ta opp til vurdering dersom du vil forbedre søvnen din er hvordan du ligger i sengen om natten. Her har de aller fleste en favorittstilling de helst velger, men det er slett ikke sikkert at dette er den mest optimale stillingen for deg når du sover.

Generelt sett kan du ligge på 4 måter: På ryggen, på en av siderne eller på magen.

Å ligge på magen er helt klart den dårligste av de 4 stillingene da det ofte fører til ryggproblemer og problemer med å finne et godt sted å plassere armene. Samtidig blir det vanskeligere å puste, og man vil ofte få nakkeproblemer fordi man er nødt til å ligge med hodet til en av sidene for å kunne få luft.

Å ligge på ryggen kan gi problemer med snorking da mange mener det øker risikoen for å utvikle søvnapne – en tilstand hvor drøvelen og de øvre luftveiene kan stenge for lufttilførselen til lungene. Det betyr at søvnen ofte forstyrres fordi man ikke får luft. Tilstanden menes å øke risikoen for å utvikle en demenssykdom senere i livet – delvis på grunn av dårligere nattesøvn, og delvis på grunn av mangel på oksygen til hjernen.

Hvis du imidlertid ligger på en av sidene – spesielt venstre side – øker du sjansene for å få en god natts søvn. Samtidig forbedrer du muligheten for at renselsesprosessen som foregår i hjernen mens du sover kan skje så effektivt som mulig.

Denne prosessen har etterhvert tilpasset seg slik at mesteparten av alle pattedyr – også mennesket – naturlig foretrekker å sove på venstre side. Derfor foregår prosessen optimalt når du ligger på venstre side.

En dårlig sovestilling i sengen høres ut som en vanskelig vane å bryte, men det er faktisk mulig å bruke forskjellige typer puter for å hjelpe på problemet. Disse putene vil gjøre det vanskeligere for deg å ligge «feil».

Det er neppe særlig sjarmerende for sengepartneren din, men den gode nyheten er at du etter et par uker vil slutte å prøve å ligge på en lite hensiktsmessig måte i sengen – simpelthen fordi du venner deg til at det ikke er en mulighet lengre.